Time circles
Mirknen haps a rummelled broch
on Houlland’s knowe, rowes hit
in a twilt o lavendar: saft smored
as a Danish Hjøllund a year ago.
Da line o da prow is sib
an da soonds on da tongue, but
dis laand canna scoarn da forest,
fat byres an grit rigs o coarn.
Here hit’s a tooder o hedder
an da mintiest flooers. Fae da broch
da Wastside raiks aa aroond:
Eid Voe spörs ta da nort,
bi wast, a headicraa ta Burrafirt,
ta Foula an Waas. Soothbye,
a vire o voes at Sandsoond
an Skeld – Skjáldr o da sagas.
A year is come richt roond.
I da simmir dim, sungaets,
we mark da rim o da broch
– time circles: walk da mairches
o a twalmont gien.
Translations of this Poem
Tidssirkler
Translator: Arne Ruste
Skumringen innhyller den sammenraste borgen
på Houlland-åsen, svøper den
i et teppe av lavendel: myk lunhet
som et dansk Houlland året før.
Bauglinjen er nesten den samme
og lyden av ordet, men
mitt land kan ikke imitere skog,
feite fjøs og endeløse kornåkre.
Her er det taslete lynghei
og bittesmå blomster. Fra borgen
et rundskue vestover:
Eid-viken innsmigrende mot nord,
vestover kollbøtte (kråkestup) mot Burrefjord,
til Foula og Waas. Sørover
en velsignelse av viker mot Sandsund
og Skeld – sagaens Skjáldr.
Året har rukket rundt.
Medsols i skumringen
markerer vi randen av borgen (borgens omkrets)
– tidssirklene: går opp grensene
for året som har gått.
